1Innledning & læringsutbytte

HTML

Organisatoriske aspekter- Velkommen til økt 1

I denne økten presenterer vi de seks sentrale organisatoriske områdene som må vurderes, og utforsker hvordan de kan håndteres i et PLF gjennom informasjonstilførsel, praktiske øvelser og refleksjonsmuligheter. Vi starter med to sitater …

Sitat 1:

«Den som hver morgen planlegger dagens gjøremål og følger den planen, bærer en tråd som vil lede ham gjennom labyrinten i det travleste liv.» Victor Hugo (i Maxwell, 2000, s. 182)

Sitat 2:

«En god plan er som et veikart: Det viser den endelige destinasjonen og vanligvis den beste veien dit.» (H. Stanley Judd)

Disse to sitatene understreker viktigheten av organisatoriske aspekter for arbeid generelt, og påpeker at det å håndtere dem riktig bidrar til suksess. De kan knyttes til tilnærmingen i PLF-arbeid. I PLF-er bryr deltakerne seg svært mye om dyp refleksjon og utvikling av nye ideer for sitt praktiske arbeid. Ved også å ta vare på organisatoriske aspekter støtter gruppen sitt eget samarbeid. Hvis organisatoriske aspekter planlegges bevisst – for eksempel ved at gruppen setter strukturer for tid, møter og prosesser, og ved å forutse registreringen av resultater og oppnåelser – er noen beslutninger allerede tatt for medlemmene senere i prosessen og trenger ikke lenger å diskuteres. Når en gruppe gir oppmerksomhet til organisatoriske aspekter, sørger de for at distraksjon, ineffektiv utveksling eller ubehagelige situasjoner reduseres.

2Oversikt over de organisatoriske aspektene ved PLF-er

HTML

Sektordiagrammet nedenfor illustrerer alle aspektene som skal vurderes i den organisatoriske dimensjonen og består av seks deler

3Beskrivelse av de organisatoriske aspektene ved PLF-er

HTML

Beskrivelse av sektordiagrammet:

1. Tidsstyring: Når det gjelder tidsstyring, fokuserer gruppen på å bruke tiden optimalt, ved å arbeide så effektivt som mulig for å maksimere fordelene for alle i løpet av den tiden. Dette sikres ved å forhåndsstrukturere øktene generelt og gi en agenda som gir en oversikt over hva man kan forvente. Det å ha en generelt fast tidsramme hjelper medlemmene med å arbeide sammen på en disiplinert og fokusert måte, fordi alle kjenner prosedyrene og ingen tid går tapt på diskusjoner på grunn av usikkerhet.

2. Rom & materiell: Å forberede rommet og materiellet fungerer som en ytre struktur som hjelper PLF-et med å fokusere på de innholdsrelaterte temaene. Dette etablerer også ytterligere betingelser som er relevante for møtet, slik at tiden kan vies til selve utvekslingen. Kvaliteten på utvekslingen og alles evne til å delta i diskusjonen påvirkes av rommets utforming. Romutformingen fremmer også en følelse av velvære når den er innbydende og imøtekommende. Materiell, på sin side, tydeliggjør prosessen og oppgavene, oppmuntrer til deltakelse og muliggjør samhandling på ulike måter.

3. Ekstern & intern kommunikasjon: Organisatoriske avtaler gjelder også hvem utenfor gruppen som informeres om hvilke sider ved gruppens aktiviteter, og hvordan gruppen grunnleggende har til hensikt å strukturere den interne kommunikasjonen i PLF-et. Dette tydeliggjør hvem som bør kontaktes angående gruppen, hvilken informasjon som kan kommuniseres eksternt, og hva som bør forbli fortrolig. Kommunikasjonshåndtering inkluderer også å bestemme på forhånd hvem som bør informeres om hva og via hvilke kanaler, samt å i fellesskap fastsette hvor mye PLF-et presenterer seg for markedsføringsformål.

4. Arbeidsmetoder: Aktiviteter som brukes spesifikt i PLF-arbeid kan variere mye, men de etablerer alltid først et bestemt rammeverk for samarbeid og utveksling. Ulike metodiske oppsett bidrar til å føre raske og varierte samtaler, holde seg bevisst på tidsbegrensninger, introdusere temaer spontant uten å miste fokus, og organisere diskusjonen visuelt. Arbeidsmetoder muliggjør fleksibilitet og variasjon, forutsatt at de velges bevisst for å passe formålet. Det finnes også grunnleggende arbeidsmetoder i et PLF som forekommer i hver økt.

5. Prosesskvalitet: Organisatoriske aspekter kan også bidra til å styrke prosesskvaliteten i et PLF. Primært ved å permanent innlemme «fugleperspektivet», altså løpende meta-kommunikasjon. Dette lar medlemmene følge sin egen utvikling og holde oversikt over utvekslingsprosessen som helhet. Dessuten støtter slike oppfølgingselementer elementer som målsetting, å gjøre mål om til planlagte skritt, og til slutt å vurdere om de forventede resultatene er oppnådd. For disse oppfølgingstrinnene egner metoder som brukes regelmessig seg.

6. Dokumentasjon: Siden PLF-er er utformet for det lange løp og medlemmene møtes igjen etter en tids fravær, er det å dokumentere det som er utviklet og avtalt et viktig hjelpemiddel for å huske. Organisatoriske elementer som tydelige dokumentasjonspraksiser, arkivering, kommunikasjonskanaler og raske delingsmetoder er vesentlige for sømløst samarbeid og for den faktiske utvekslingen av kunnskap fanget skriftlig eller visuelt, ved siden av muntlig kunnskap. De hjelper også deltakerne med raskt å komme tilbake til temaet på neste møte. Takket være muligheten til å bruke digitale verktøy kan dokumentasjonen dessuten være grundig, men likevel tidseffektiv.

4Viktig å vite 💡

HTML

💡

Aspektene ved de enkelte komponentene i den organisatoriske dimensjonen utelukker ikke hverandre; i stedet overlapper de organisatoriske elementene ofte eller kobles direkte til hverandre. For å gi tydelige lærings- og refleksjonstrinn, og dermed forenkle orienteringen, følger vi den etablerte inndelingen.

Enten du begynner å arbeide med et PLF eller vurderer organisatoriske aspekter gjennom hele tiden dere tilbringer sammen, finnes det nøye utviklede aktiviteter spesielt utformet for å samordne organisatoriske aspekter sammen. De er strukturert som en møteveileder og kan brukes direkte av fasilitatoren med en gruppe, eller om nødvendig gjennomføres selvstendig av gruppen ved å følge instruksjonene. Disse aktivitetene ble også utviklet i LeaFaP-prosjektet og utfyller opplæringen. Aktivitetene tar omtrent 1,5-2 timer å fullføre. De inkluderer flere deloppgaver der gruppen undersøker og analyserer sine nåværende organisatoriske praksiser, vurderer mulige forbedringer og gjennomfører dem aktivt. Videre er det tilgjengelig arbeidsark og øvelsesmaler.

5Modul

MP4

6Flere aktiviteter på nettstedet vårt

HTML

1. Den første aktiviteten i den organisatoriske dimensjonen kan brukes av et PLF som allerede har holdt noen få aktive økter, men som fortsatt er i de tidlige fasene av utviklingen, eller av et PLF som aldri har vurdert dette før, uansett hvor lenge de har samarbeidet.

https://www.leafap.eu/wp-content/uploads/2025/06/12_Organizational_English.pdf

2. Den andre aktiviteten kan brukes når gruppen har planlagt sine organisatoriske initiativer og har forsøkt å gjennomføre noen få økter. Den fokuserer da på å reflektere over gjennomføringen

https://www.leafap.eu/wp-content/uploads/2025/06/13_Organizational_English.pdf

7Aspekter: Tid/rom & materiell

HTML

I de følgende læringstrinnene dekker vi to aspekter ved den organisatoriske dimensjonen om gangen og tilbyr tilsvarende dyptgående oppgaver. Vi starter med Tid & Rom/Materiell.

Tid & Rom/Materiell

Når det gjelder å gjennomføre et PLF-møte, er det mange detaljer som må vurderes. Dette inkluderer både den interne og eksterne strukturen i økten. Derfor må du være forberedt. Denførste øvelsen fokuserer på grunnleggende betraktninger for en PLF-økt, og fremhever aspekter som er vesentlige både i forberedelsen og i fasiliteringen av møtet. Følgende er en samtale mellom to PLF-medlemmer som snakker sammen etter en PLF-økt og var misfornøyde med hvordan den gikk. Lytt til lydfilen og tenk på hvordan du ville håndtert situasjonen. Du kan pause filen og ta notater underveis.

8Lyd 1: Lytt til en samtale rett etter en PLF-økt

M4A

9Å løse problemer ✏️

HTML

Etter å ha diskutert mulige løsninger henvendte de to PLF-medlemmene seg åpent til fasilitatoren og tok opp bekymringene sine. Som svar justerte fasilitatoren øktplanleggingen og -strukturen.

✏️ Lytt til den andre dialogen og tenk på hvilke ideer du kan anvende.

10Lyd 2: Lytt til en samtale etter diskusjon

M4A

11Avkrysningsboks

HTML

Sjekkliste

Her kan du krysse av for deg selv hva du allerede setter ut i praksis og hva du ønsker å vurdere for neste økt.

Tydelig åpning som den offisielle starten på PLF-økten
Øktoversikt presentert visuelt i begynnelsen av PLF-økten
Tydelig avslutning av PLF-økten (innenfor den fastsatte tidsrammen)
Å lede og strukturere diskusjonen (regulere PLF-medlemmenes bidrag når det gjelder lengde og innhold, involvere alle medlemmene i sitt mangfold, håndtere sidesamtaler direkte med oppfølgingsspørsmål, gi tilstrekkelig tid til å avrunde temaer og innhold)
Sette opp rommet for å skape en produktiv arbeidsatmosfære (sittearrangement, plassering av materiell og servering)
Arbeidsmateriell (agenda forberedt innholdsmessig, tilgjengelig for alle og aktivt diskutert i PLF-et for å gi rom for ytterligere bekymringer)
Dokumentasjon og tydelig fordeling av oppgaver mellom moderering/fasilitering og PLF-medlemmene (føre referat, tidtaking, tydelig tildelte arbeidsoppgaver, planlegge individuelle utviklingstrinn)
Aktivt engasjere seg i temaet og gjøre det til et felles anliggende for alle
Moderatorens/fasilitatorens holdning: åpen for utveksling og kommunikasjon; å se kritikk som en mulighet for forbedring.

Hvis du ønsker et glimt av hvordan et PLF-møte er strukturert, finner du en innledende oversikt over de syv nøkkeltrinnene i økt 4 (Å gå videre / Organisatoriske aspekter / Nøkkeltrinn i en PLF-økt / øktprosess)

12Dypere inn i rom & materiell

HTML

Nå tar vi en dypere titt på hvordan du administrerer møterommet ditt og organiserer materiell

Rom & materiell

Etter å ha diskutert nøkkelaspektene som er viktige for å gjennomføre en PLF-økt, vender vi nå oppmerksomheten mot møterommet og utstyret. Med denne prosessen (eller en lignende) i tankene er det nyttig å ha essensielt materiell for hånden til hver økt. Vi har forberedt et PLF-møterom der fem fargede rektangler i rødt, blått, oransje, lilla og grønt angir ulike romsoner. Bildene inneholder ulike typer materiell som vi mener kan brukes i en PLF-økt, og som er tilordnet hvert område i rommet. Selvsagt kan du bruke disse ideene i et PLF-møte eller en annen møtesituasjon.

1. Fasilitatorens plass: Snakkeball, klokke, datamaskin, mobiltelefon, sammendragsark

2. Øktbordet i midten: Metaplan-kort (i ulike farger), hvitt papir, gule lapper, agenda, dokumentasjonsmateriell

3. En flippoverveg på siden: Tusjer (i ulike farger), klistreprikker, plakat

4. Et sidebord: vannflasker, kaffekanne, kjeks, kopper/glass

5. Valgfritt andre bord: Bøker, ytterligere materiell

Hvordan ser du for deg ditt ideelle møterom?

↪ Hvilke innsikter eller ideer fra denne økten vil du anvende i din egen gruppe?

↪ Hvordan gjenspeiler romoppsettet du valgte din fasiliteringsstil og målene du ønsker å oppnå med gruppen?

↪ Hvordan kan rommet formes på en måte som gjenspeiler behovene og bidragene til alle medlemmene? Hvordan kan rommet og utformingen av det støtte samarbeid og fokus?

13Aspekter: Intern/ekstern kommunikasjon & arbeidsmetoder

HTML

Nå vender vi oss til intern kommunikasjon og arbeidsmetoder.

Intern/ekstern kommunikasjon & arbeidsmetoder

Den første delen fokuserer på to nøkkelaspekter: informasjonsrelatert og kontaktrelatert kommunikasjon. Den beskriver hvordan PLF-medlemmene utveksler informasjon, etablerer grunnregler og samhandler med hverandre på en respektfull og produktiv måte.

Informasjonsrelatert kommunikasjon

Generelt må PLF-medlemmene bli enige om noen få nøkkelpunkter. Disse dekker ikke bare deres intensjon om å kommunisere om temaet, men setter også grunnreglene for hvordan de samhandler med hverandre. Medlemmene må også bli enige om hvem som trenger å vite hva, og hva de har lov til eller forventes å dele. Spørsmålene man bør vurdere er: Hvem får hvilken informasjon, hvorfor, og hvem er kontaktpersonen for spesifikke saker osv.?

Den modererende fasilitatorens oppgave er å veilede gruppen gjennom denne utvekslingen, og sikre at alle punkter avklares og at uløste saker ikke fører til konflikter. Det er nyttig å håndtere disse aspektene i begynnelsen eller etter de første øktene, inkludert beslutninger som kreves for overholdelse av personvern.

Nedenfor er de veiledende spørsmålene fra en sjekkliste:

· Hvem trenger å bli informert om at PLF-et arbeider …?

· Hvem er kontaktpersonen vår for eksterne saker …?

· Hvilke personvernaspekter må vi vurdere …?

· Hvordan håndterer vi forventninger om fortrolighet/personlig informasjon om enkeltpersoner …?

· Hvordan ønsker vi å presentere gruppen eksternt …?

14Fasilitatorens perspektiv i PLF-et- Nummer 1

HTML

Kontaktrelatert kommunikasjon

I den andre delen vil du (1) utforske hvordan informasjons- og kontaktrelatert kommunikasjon former samarbeidet i et PLF og hvordan du posisjonerer deg selv som fasilitator. (2) Du kan vurdere de mulige fordelene og begrensningene ved spesifikke kommunikasjonsvalg.

1. Fasilitatorens perspektiv i PLF-et

“«Speil, speil på veggen … hva kan egentlig jeg, som fasilitator, påvirke?»“

Som fasilitator påvirker du i betydelig grad nivået av tillit og samarbeid i PLF-ets kommunikasjon. Som fasilitator må du reflektere over hva som er viktig for deg, hvordan du kan arbeide effektivt, hvordan du ønsker å bli tiltalt, i hvilken grad du viser deg selv personlig, og hva slags støtte du ønsker å gi.

15La oss se hvor du står 📍

HTML

Refleksjon — Oversikt med glidebrytere

Du kan bruke følgende spørsmål til å utforske ditt eget perspektiv og lage en oversikt med glidebryterne.

Selvplassering

Flytt hver glidebryter dit du står for øyeblikket.

Hvordan foretrekker jeg å bli tiltalt?

formelt — uformelt

50/100

formeltuformelt

Hvor mye struktur trenger jeg for prosessen og samtalen?

minimal — maksimal

50/100

minimalmaksimal

Hvor mye støtte kan forventes fra meg?

ingen / selvstendig arbeid — tilgjengelig når som helst for alle saker

50/100

ingen / selvstendigtilgjengelig når som helst

Hvor mye ansvar for å lede oppgaver ønsker jeg å beholde?

lavt — høyt

50/100

lavthøyt

Hvor mye fellesskap og gruppesamhold trenger jeg når jeg arbeider med en gruppe?

lavt — høyt

50/100

lavthøyt

Valgfri notis (til deg selv): Hvilke mønstre legger du merke til på tvers av glidebryterne dine?

16Fasilitatorens perspektiv i PLF-et- Nummer 2

HTML

Vi går videre til den andre delen for å vurdere de mulige fordelene og begrensningene ved spesifikke kommunikasjonsvalg.

2. Å utvide perspektiver

“«Speil, speil på veggen … hvordan beveger vi oss gjennom alt sammen?»“

Når fasilitatoren er klar over preferansene sine, kan vedkommende samkjøre dem med behovene til PLF-medlemmene. Det er nyttig å vurdere de mulige fordelene og begrensningene ved et spesifikt kommunikasjonsvalg. Differensieringen nedenfor gir noe relatert informasjon. Hvilken velger du og hvorfor?

Nedenfor finner du noen sjekklistekort: Her kan du krysse av for deg selv hva du allerede setter ut i praksis og hva du ønsker å vurdere for neste økt

📍 Hvis du ønsker et glimt av hvordan et PLF-møte er strukturert, finner du en innledende oversikt over de syv nøkkeltrinnene i økt 4 (Å gå videre/Organisatoriske aspekter/Nøkkeltrinn i en PLF-økt/øktprosess)

17Sjekklistekort

HTML

18Å strukturere diskusjonen

HTML

Nå tar vi en dypere titt på hvordan vi strukturerer temadiskusjonen.

Arbeidsmetoder

I denne delen vil du lære hvordan fasiliteringskort kan brukes til å strukturere temautviklingen i et PLF. De støtter en tydelig og deltakende prosess ved å hjelpe medlemmene med å organisere ideer, sette prioriteringer og ta kollektive beslutninger på en transparent måte.

Å strukturere diskusjonen med fasiliteringskort

Å bruke fasiliteringskort er en nyttig måte å organisere samtalen på og dokumentere den som helhet. Nedenfor viser vi typiske distinksjoner som fasilitatoren har i tankene under diskusjonen, og ordner ved hjelp av passende fasiliteringskort.

💡 Viktig å vite: Følgende kort fungerer som referansepunkter. De kan og bør brukes individuelt og spontant under utforskingen av temaet.

Kortene som vises nedenfor viser en typisk rekkefølge av de grunnleggende trinnene (grunnleggende differensiering) for bruk av fasiliteringskortene.

Ø Overskrift for det valgte temaet

Ø Caseeksempel

Ø Teoretisk referanse nevnt av en deltaker (hvis uklart, griper fasilitatoren inn)

Ø Konsept som ideen kan tilordnes

Ø Foreslått handlingsalternativ

Ø Studieresultat som noen har hørt om eller som er introdusert av fasilitatoren

Ø Tema som dukker opp i tillegg, men som må utsettes (temaetterslep)

Ø Foreslått handlingsalternativ

📍 Videre demonstrerer en kort forklarende video hvordan dette fungerer i praksis

19Video: Å strukturere diskusjonen med fasiliteringskort

MP4

20Hint 💡

HTML

💡

Det anbefales at moderatoren eller fasilitatoren forklarer, på en meta-kommunikativ måte, hvordan spesielt viktige bidrag eller nye farger/former anvendes, for å gi medlemmene innsikt i prosedyren. Å først ta et bilde av diskusjonssirkler som stort sett er fullstendige, og deretter sette dem til side for å frigjøre midten av bordet (ofte i forbindelse med en kort pause), bidrar også til å holde oversikten.

21Aspekter ved prosesskvalitet og dokumentasjon

HTML

De to siste aspektene vil dekke innholdet i prosesskvalitet og hvordan man dokumenterer godt.

Aspekter ved prosesskvalitet og dokumentasjon

I denne delen vil du utforske hvordan prosesskvalitet kan styrkes gjennom en trefasemodell som kan brukes i PLF-er eller lignende gruppeaktiviteter. I tillegg har du muligheten til å sjekke dokumentasjon i praksis.

Prosesskvaliteter

Ved siden av perspektiver som strukturerer enkeltøkter, vurderer et sentralt prosessorientert syn de viktigste milepælene et PLF når i løpet av flere økter. Det finnes noen få trinn som i utgangspunktet kan brukes til å kartlegge utviklingsbanen til et PLF over tid. Generelt sett er trinnene: dannelsesfase, praksis, forsterkning, selv om fasene ikke er strengt atskilte – noen ganger ser en gruppe ut til å ha nådd neste fase, men utfører fortsatt atferder som ville bli tilskrevet en tidligere fase.

Samlet sett relaterer prosesskvalitet i et PLF seg til interne og eksterne strukturer, det profesjonelle og personlige samarbeidet mellom medlemmene, individuell profesjonell utvikling og innsats for å anvende læring i praksis. Ved siden av PLF-ets individuelle og temarelaterte mål er det viktig å vurdere perspektivet om at PLF-utvikling og -etablering bør ses på som en prosess som både skal ledsages og evalueres.

📌 Basert på Bouchamma et al. (2020) gir vi et eksempel på de typiske prosessfasene i et PLF, med innholdet beskrevet som følger. Følgende fremstilling oppsummerer nøkkelaspektene i konsis form. For å gjøre dette bruker vi først en visualisering av prosessfasene.

22De 3 prosessfasene i et PLF

PNG

23Forklaring av 3-prosessmodellen

HTML

Disse sammenflettede fasene inkluderer ulike aspekter som PLF-ene eller andre grupper ikke bare gjennomgår, men også må diskutere tematisk for å skape et levedyktig grunnlag og rammeverk.

Fase 1: Initiering

- Beslutning om å etablere PLF-et

- Gå gjennom forhandlingsprosesser

- Sette betingelsene for PLF-et (regelmessige møter, tidsplan)

- Håndtere (individuelle) temaer og utfordringer

Fase 2: Gjennomføring

- Bli kjent med nye lærings- og arbeidstilnærminger (utveksling mellom medlemmer/fasilitering, hente inspirasjon fra andres eksempler)

- Integrering av nye arbeidsmetoder

Fase 3: Institusjonalisering (integreringsfase)

- PLF-et er fullt integrert som en stabil og selvopprettholdende del av organisasjonen

- Felles verdier, normer og kollektivt ansvar er fast forankret i daglig praksis.

- Medlemmene viser et vedvarende, utforskingsdrevet tankesett rettet mot profesjonell læring og forbedring

24Refleksjonsspørsmål

HTML

Nå kan du spørre deg selv eller tenke på følgende refleksjonsspørsmål:

Fase 1: Initiering

For dem som allerede har et PLF:

↪ Hvor tydelig ble målene, rollene og rammebetingelsene definert ved starten av PLF-et vårt?

↪ I hvilken grad ble interessene og behovene til alle medlemmene vurdert under initieringsfasen?

↪ Hva bidro til å bygge tillit og felles ansvar i den tidlige fasen av PLF-et?

For dem som ennå ikke har et PLF:

↪ Hvilke temaer eller utfordringer i min profesjonelle kontekst ville være egnet for å etablere et PLF?

↪ Hvilke rammebetingelser (tid, struktur, støtte) ville være nødvendig for å starte et PLF med suksess?

↪ Hvem i organisasjonen min kan være interessert i å bli med i et PLF, og hvorfor?

Fase 2: Gjennomføring

For dem som allerede har et PLF:

↪ Hvor effektivt integrerer vi nye lærings- og arbeidstilnærminger i praksisen vår?

↪ Hvilke faktorer fremmer eller hindrer åpen utveksling mellom medlemmene?

↪ Hvordan bruker vi eksempler og erfaringer fra andre som inspirasjon for vår egen utvikling?

For dem som ennå ikke har et PLF:

↪ Hvilke former for profesjonell utveksling bruker jeg for øyeblikket, og hvordan kunne de bli mer systematiske?

↪ Hvordan kunne jeg eksperimentere med nye arbeids- eller læringstilnærminger som ville støtte et fremtidig PLF?

↪ Hva slags støtte (f.eks. fasilitering, tid, digitale verktøy) ville hjelpe meg med å sette i gang samarbeidende læringsprosesser?

Fase 3: Institusjonalisering (integreringsfase)

For dem som allerede har et PLF:

↪ Hvordan kan vi kjenne igjen at vårt PLF er fullt forankret i daglig praksis og organisasjonskultur?

↪ Hvordan sikrer vi at felles kunnskap faktisk anvendes og skaper synlig virkning?

↪ Hvilke strukturer hjelper vårt PLF med å forbli levende, produktivt og læringsorientert over tid?

For dem som ennå ikke har et PLF:

↪ Hvordan ville et bærekraftig fungerende PLF se ut i organisasjonen min?

↪ Hvilke verdier, normer eller rutiner ville måtte endres for at samarbeidende læring skal bli naturlig?

↪ Hvordan kunne ansvaret for kollektiv utvikling forankres på en varig måte?

25Å dokumentere 📝

HTML

Nå ser vi på hvordan man dokumenterer.

Dokumentasjon

Når man arbeider med dokumentasjon fra en fasilitators synsvinkel, er det nyttig å først reflektere internt og vurdere spørsmålene om dokumentasjon i PLF-et. Det er flere referansepunkter å vurdere når det gjelder PLF-ets nåværende prosesser, selve dokumentasjonen og evalueringen av resultater, som også innebærer å bestemme de passende formene, metodene og mediene. Til slutt handler dette om å ta ansvar for PLF-ets kvalitet.

Dokumentasjon i PLF-et betyr ikke bare å føre referat og arkivere eller organisere dokumenter, men inkluderer også, blant annet, at:

• områder for læring og utvikling kan nås.

• medlemmene får støtte i å planlegge, gjennomføre og gjennomgå initiativer.

• man enkelt kan se tilbake på forrige økt og også forberede seg på den nåværende eller neste.

• det er enklere å følge opp temaer i neste økt.

• innsikter, erfaringer og utprøvde praksiser kan dokumenteres og gjennomgås enklere i daglig praksis.

• informasjon, pågående saker og planer kan deles i PLF-et.

• ulike dokumentasjonsmetoder er kjente, organisert individuelt, prøvd ut og konsekvent anvendt i daglig praksis.

• oppgaver organiseres, ansvar tydelig tildeles og kunnskapshåndtering gjennomføres.

26Svart får – Innledning & oppgave

HTML

Nå er det på tide å sette ut i praksis og teste. For å bli kjent med ulike dokumentasjonsmetoder og skille hvilke som er uegnede, prøv å identifisere «det svarte fåret». Av de ni bildene er to «svarte får», det vil si at de er mindre egnet for støttende dokumentasjon. Først, se på alle bildene og vurder hvilke av dem som representerer gode dokumentasjonspraksiser eller eksempler, og hvilke som er mindre egnede. Når du klikker på hele bildet, vil det riktige svaret vises: en grønn ramme angir et riktig valg, mens en rød ramme viser det svarte fåret, som dessverre er feil.

27Svart får

HTML

🔗 In neuem Tab öffnen

28Svart får – Forklaring

HTML

Løsning- Bildebeskrivelser:

Bilde 1: Et tydelig strukturert referat for alle deltakerne, inkludert overskrifter, agendapunkter, dato, tildelte oppgaver og planlagte kommende møter.

Bilde 2: En handlingsplan som er fullstendig utfylt, uten tomme felter. Bare nøye gjennomtenkte og dokumenterte oppføringer kan gjennomgås, noe som i sin tur støtter suksess.

Bilde 3: En flippover med en velstrukturert agenda, stor lesbar skrift, ulike farger for strukturering og reservetusjer.

Bilde 4: En PLF-perm, åpnet med skilleark: alle dokumenter er organisert på tilviste plasser, noe som gir struktur og forhindrer tap. I tillegg kan permen tilpasses med en sterk farge eller et mønster for å gjøre den lett å finne.

Bilde 5: Et delt digitalt arbeidsområde (som en Trello-tavle på nett) er velstrukturert; aktuelle hendelser og informasjon vises, og ulike farger brukes (med en forklaring som beskriver systemet de følger).

Bilde 6: En rotete eller uleselig notis på et papirark eller en side som er fullkriblet, uten tydelig struktur – kaotisk, overlesset eller ufullstendig (mangler dato, innhold ikke riktig tilordnet)

Bilde 7: Det personlige arbeidsområdet eller forberedelsen til økten er svært minimalt og sparsomt. Det består av bare ett enkelt ark, delvis utfylt, med en blyant plassert ved siden.

Bilde 8: PLF-dagbok. En liten notatbok eller A5-blokk fungerer som et praktisk dokumentasjonsverktøy i daglig praksis. Ideer, informasjon og innsiktsøyeblikk kan raskt noteres og lett gjennomgås på nytt.

Bilde 9: Fasiliteringskort som inneholder det dokumenterte innholdet fra PLF-møtet, slik at alle deltakerne kan følge med visuelt og ta bilder til referatet.

29Litteraturhenvisninger

HTML

Videre lesing

Bouchamma, Y., Basque, M., Giguère, M. & April, D. (2020). Professional Learning Communities. Competency standards for school principals. Québec, QC: Hermann/Presses de l’Université Laval.

Huffman, J.B. & Hipp, K.K. (2003). Professional learning community organizer. In J.B. Huffman and K.K. Kipp (Eds.), Reculturing schools as professional learning communites. Lanham, MD: Scarecrow Education.

Judd., S. H. (ukjent) goodreads. Tilgjengelig på: https://www.goodreads.com/quotes/8177249-a-good-plan-is-like-a-road-map-it-shows (12.08.2025)

Kansteiner, K., Welther, S., & Schmid, S. (2023). Professionelle Lerngemeinschaften für Schulleitungen und Lehrkräfte. Chancen des Kooperationsformats für Schulentwicklung und Professionalisierung. Weinheim: Beltz. https://www.beltz.de/fachmedien/erziehungswissenschaft/produkte/details/48917-professionelle-lerngemeinschaften-fuer-schulleitungen-und-lehrkraefte.html

Kansteiner, K. & Welther, S. (2025). Praxishandbuch Professionelle Lerngemeinschaften in Kita und Kita-Grundschul-Kooperationen. Weinheim: Beltz Juventa. www.beltz.de/978-3-7799-8663-8

Maxwell, J.C. (2000). Failing Forward. Turning Mistakes Into Stepping Stones for Success. Nashville: HarpersCollins Leadership.

30Hva tenker du? Et tilbakeblikk på økten

HTML

Egenrefleksjon

La oss ta en titt tilbake og se hva du har lært i denne økten. Gir du tommel opp eller tommel ned? 🤓

Jeg kjenner alle viktige organisatoriske aspekter ved et PLF og forstår hva jeg skal være oppmerksom på.
Jeg tar med meg verdifulle nye ideer for å organisere mitt (fremtidige) PLF.
Jeg er i stand til å støtte kolleger eller PLF-interesserte praktikere i å organisere PLF-er.
Jeg vet allerede hva jeg kan justere eller endre for å organisere mitt (fremtidige) PLF bedre.
Jeg vet hvor jeg finner ytterligere materiell og aktiviteter knyttet til å organisere PLF-er.

31Slutten av økt 1

HTML

🎉

Du har nå nådd slutten av læringstrinnene om den organisatoriske dimensjonen for å støtte og fasilitere et PLF. Nedenfor finner du kildene vi refererte til, sammen med tips til videre lesing.

Videre vil du først finne økt 2 og 3 som dekker den digitale dimensjonen, etterfulgt av økt 4, som tilbyr en kunnskapssjekk og muligheter for egenrefleksjon over begge dimensjonene.

Modul 3 - Økt 1

1Innledning & læringsutbytte

Organisatoriske aspekter- Velkommen til økt 1

2Oversikt over de organisatoriske aspektene ved PLF-er

Sektordiagrammet nedenfor illustrerer alle aspektene som skal vurderes i den organisatoriske dimensjonen og består av seks deler

3Beskrivelse av de organisatoriske aspektene ved PLF-er

Beskrivelse av sektordiagrammet:

4Viktig å vite 💡

💡

5Modul

6Flere aktiviteter på nettstedet vårt

7Aspekter: Tid/rom & materiell

Tid & Rom/Materiell

8Lyd 1: Lytt til en samtale rett etter en PLF-økt

9Å løse problemer ✏️

✏️ Lytt til den andre dialogen og tenk på hvilke ideer du kan anvende.

10Lyd 2: Lytt til en samtale etter diskusjon

11Avkrysningsboks

12Dypere inn i rom & materiell

Rom & materiell

Hvordan ser du for deg ditt ideelle møterom?

13Aspekter: Intern/ekstern kommunikasjon & arbeidsmetoder

Intern/ekstern kommunikasjon & arbeidsmetoder

Informasjonsrelatert kommunikasjon

14Fasilitatorens perspektiv i PLF-et- Nummer 1

Kontaktrelatert kommunikasjon

15La oss se hvor du står 📍

Selvplassering

16Fasilitatorens perspektiv i PLF-et- Nummer 2

17Sjekklistekort

18Å strukturere diskusjonen

Arbeidsmetoder

Å strukturere diskusjonen med fasiliteringskort

📍 Videre demonstrerer en kort forklarende video hvordan dette fungerer i praksis

19Video: Å strukturere diskusjonen med fasiliteringskort

20Hint 💡

💡

21Aspekter ved prosesskvalitet og dokumentasjon

Aspekter ved prosesskvalitet og dokumentasjon

Prosesskvaliteter

22De 3 prosessfasene i et PLF

23Forklaring av 3-prosessmodellen

24Refleksjonsspørsmål

Nå kan du spørre deg selv eller tenke på følgende refleksjonsspørsmål:

25Å dokumentere 📝

Dokumentasjon

26Svart får – Innledning & oppgave

27Svart får

28Svart får – Forklaring

Løsning- Bildebeskrivelser:

29Litteraturhenvisninger

Videre lesing

30Hva tenker du? Et tilbakeblikk på økten

31Slutten av økt 1

🎉

Du har nå nådd slutten av læringstrinnene om den organisatoriske dimensjonen for å støtte og fasilitere et PLF. Nedenfor finner du kildene vi refererte til, sammen med tips til videre lesing.

Videre vil du først finne økt 2 og 3 som dekker den digitale dimensjonen, etterfulgt av økt 4, som tilbyr en kunnskapssjekk og muligheter for egenrefleksjon over begge dimensjonene.